Operasjon "Carpetbagger"
(Norwegian)
 
the story the crew pictures background
documents links guestbook credits

 

 

Hensikten med prosjektet var å fly spesialoppdrag for å levere forsyninger til motstandsgrupper i okkuperte land; å levere personell til fronten og noen ganger å fly personell tilbake til England. Strid med fienden ble unngått da det kun sette oppdragene i fare. Tyskernes antiluftskyts (heretter FLAK)og utkikksposter ble unngått med så stor avstand som mulig for ikke å avsløre posisjon eller målet for flyturen. For å unngå trefninger med tyske fly og FLAK ble oppdragene hovedsakelig utført om natten, og i lav høyde. Når det var nødvendig for et fly å krysse tyskernes FLAK, ble det valgt en rute som utsatte flyet for kun "lettere skyts", Så snart det farlige området var passert, gikk flyet ned til 2.000 fot (ca. 700m) eller lavere. I lav høyde var det vanskelig å oppdage flyet både med lyd- og radarsignaler. Hindringer på bakken forvrenger lyden av et lavtgående fly, langt mer enn et høytgående. Det var best å droppe i pent vær da bakken var synlig for navigatør og slippmannskapet. For å droppe så nøyaktig som mulig, gikk pilotene ned til 400 - 600 fot (150 - 200 meter) og reduserte farten til 130 mph (210 km/t) eller mindre. Den lave farten reduserte sjansen for å skade fallskjermene. Personer ble vanligvis sluppet i en høyde av 600 fot (200m). I perioder det ikke var månelyst, ble det brukt et spesielt navigasjonssystem "Rebecca" og S-telefon. Ved bruk av dette utstyret, ble presisjonen enda større (prosentuelt) enn ved visuelle dropp. Motstandsfolkene som tok i mot måtte imidlertid også ha S-telefonen og "Rebecca" systemet. De måtte også kunne bruke utstyret skikkelig, noe som var veldig vanskelig i områder som var okkupert av fienden. Uansett, disse toktene var gjennomførbare ved hjelp av store bål eller lagt til steder med gode referansepunkter som f.eks. store elver eller innsjøer. Carpetbaggeroperasjonene fra England foregikk i to perioder. -
- Fra  januar -44 leverte  amerikanske luftstyrker utstyr til motstandsfolk i Frankrike, Danmark, Norge, Belgia og Holland. Mest til patrioter i Nord-Frankrike.
- Den andre perioden ble det flere flygninger til Danmark og Norge - to land som hadde mottatt små mengder med utstyr sammenlignet med Frankrike. Fra januar til september -44 fløy 801ste og 492ndre bombegruppe 2263 separate oppdrag og 1577 (69%) var vellykkede. Det ble levert 662
"Joes" (agenter), 18.535 containere med diverse utstyr, 8050 "Nickels" (bunker med 4.000 eks. propagandablad), 26 brevduer og 437 passasjerer.

Et Carpetbaggeroppdrag!
- etterretning og planlegging
Oppdraget begynner kl. 17:00 i konferanserommet på operasjonens hovedkvarter, OSS i London. Via en ikke avlyttbar telefon får S-2 (etterretningsoffiseren på Harrington) en liste over godkjente mål følgende natt. I løpet av kvelden plotter S-2 disse målene på et stort kart i skala 1:500 000. Kartet viser topografien, som forhøyninger, elver og skoger. Området som flyene må unngå er også klart indikert. Omkring kl.09:00 påfølgende morgen, gir stasjonens meteorologioffiser råd om værsituasjonen i droppområdet. Han vurderer om det er forsvarlig å sende inn fly. Så velger kommanderende offiser, eller hans NK, nattens dropp der de tar i betraktning etterspørsel etter materiell, status for mottatt dropp på stedet, muligheten for å møte fiende etc. Listen med valgte steder blir så telefonert tilbake til London av S-2.

 - skvadronen får oppdraget
Ca kl. 11:00 blir skvadronenes ledere innkalt til møte rundt kartet. Der blir de enige om oppdraget for seg og sitt mannskap. Alt blir fordelt så rettferdig som mulig. Uenighet mellom skvadronkommandantene avgjøres ved myntkast.

- navigatørene mottar målene
Ca kl.12:00 mottar mannskapenes navigatører målene fra skvadronens navigatør. Han har fått målene fra S-2 etterretningsoffiseren. I mellomtiden har S-2 samlet data og forbereder kart og spesialinstruksjon. Kl.15:00 leverer hvert mannskaps navigatør en flyrute til sin skvadronsnavigatør. Han bringer alle flyrutene til gruppenavigatøren. Rutene blir vurdert og om nødvendig forandret. En timeplan for "take off" blir satt opp.

- S-2 informerer mannskapene.
Ca kl.15:00begynner også S-2 offiserer møter med offiserer fra hvert mannskap. Mannskapskartene blir undersøkt angående målet (lengdegrader, breddegrader og særegne trekk ved terrenget). Det blir brukt store kart 1:500 000 eller 1:80 000 for å sikre nøyaktighet. Hvert mannskap blir "briefet" hver for seg av en S-2 offiser. De har mulighet til å studere hovedkartet og sammenligne det med sitt eget. Flyets kart blir kalt "målkart" og er i skala 1-250 000.

- siste gjennomgang
Kl.16:30 blir siste gjennomgang holdt for alle mannskapene i "briefingrommet" som ligger på siden av gruppens operasjonsbygning. Meteorologioffiseren går gjennom værkartet og gir en fullstendig forklaring av forholdene ved hvert mål. Så gir etterretningsoffiseren den siste og utfyllende informasjonen.

Så gir visekommandanten fly- og droppinstruksjonene, og til slutt gir gruppenavigatøren sin instruksjoner og gir så mennene "time check". Alle klokkene synkroniseres

- forberedelse til  "Take-off"
I ledige stunder i løpet av dagen sjekker mannskapene sine fly. Hvert fly som skal ut på oppdrag blir kontrollert i en halvtimes flytur.
Mannskapene får et måltid 21/2 time før avgang og en halv timer etter går de til mannskapsrommene. Pilotene mottar og deler ut sukkertøy, tyggegummi, penger og nødpakker. Radiotelegrafisten og navigatøren mottar også sine hjelpemidler. Det er nå 40 minutter til avgang og mannskapene blir kjørt ut til oppstillingsplassen for flyene.

- ombordlasting
Så snart alt er klart får sambandsoffiseren på Harrington listen over målene slik at han kan rekvirere nødvendig antall containere og pakker. Bakkemannskapene monterer fallskjermer på beholderne som nå er klare for ombordlasting. 

- avgang
Flyet er nå klar til avgang. Mannskapet varmer opp motorene og at av etter timeplanen. De flyr deretter individuelt mot hvert sitt mål. Ved hver avgang blir flyene sjekket ut og rapportert til luftforsvaret på Stanmore.

- debrifing
Når flyene har fullført oppdraget og returnert til basen, blir mannskapet kjørt direkte til etteretningsbiblioteket som ligger bakerst på "Group Operations" bygningen. S-2 gjennomfører debrifingen. Mannskapene er tydelig stresset etter et hardt tokt og et farlig oppdrag som har vart i 5 - 8 timer. Det blir lagt vekt på at mannskapene skal fortelle om turen "rett fra hjertet". S-2 offiseren behandler det skvetne mannskap med stor takt og fleksibilitet.

 -avslutning av oppdraget
Etter debrifingen går mannskapene til messa hvor, de under oppsyn av helsepersonell mottar sin "medisinrasjon" - 2 ounces whisky. Vedkommende signerer en resept for sin rasjon som kun kan benyttes etter et tokt for å berolige nervene. Så får mennene en god frokost som inkluderer mye egg. De går så til sengs. Hvis noen har problemer med å sovne, kan han spørre den helseoffiseren om å få et beroligende middel.


Forfatter ukjent.

 

vvvvvv