Hensikten med
prosjektet var å fly spesialoppdrag for å levere forsyninger til
motstandsgrupper i okkuperte land; å levere personell til fronten og noen
ganger å fly personell tilbake til England. Strid med fienden ble unngått
da det kun sette oppdragene i fare. Tyskernes antiluftskyts
(heretter FLAK)og utkikksposter ble unngått med så stor avstand som mulig
for ikke å avsløre posisjon eller målet for flyturen. For å unngå
trefninger med tyske fly og FLAK ble oppdragene hovedsakelig utført om
natten, og i lav høyde. Når det var nødvendig for et fly å krysse
tyskernes FLAK, ble det valgt en rute som utsatte flyet for kun "lettere
skyts", Så snart det farlige området var passert, gikk flyet ned til 2.000
fot (ca. 700m) eller lavere. I lav høyde var det vanskelig å oppdage flyet
både med lyd- og radarsignaler. Hindringer på bakken forvrenger lyden av
et lavtgående fly, langt mer enn et høytgående. Det var best å droppe i
pent vær da bakken var synlig for navigatør og slippmannskapet. For å
droppe så nøyaktig som mulig, gikk pilotene ned til 400 - 600 fot (150 -
200 meter) og reduserte farten til 130 mph (210 km/t) eller mindre. Den
lave farten reduserte sjansen for å skade fallskjermene. Personer ble
vanligvis sluppet i en høyde av 600 fot (200m). I perioder det ikke var
månelyst, ble det brukt et spesielt navigasjonssystem "Rebecca" og
S-telefon. Ved bruk av dette utstyret, ble presisjonen enda større
(prosentuelt) enn ved visuelle dropp. Motstandsfolkene som tok i mot måtte
imidlertid også ha S-telefonen og "Rebecca" systemet. De måtte også kunne
bruke utstyret skikkelig, noe som var veldig vanskelig i områder som var
okkupert av fienden. Uansett, disse toktene var gjennomførbare ved hjelp
av store bål eller lagt til steder med gode referansepunkter som f.eks.
store elver eller innsjøer. Carpetbaggeroperasjonene fra England
foregikk i to perioder. -
- Fra januar -44 leverte amerikanske luftstyrker utstyr til
motstandsfolk i Frankrike, Danmark, Norge, Belgia og Holland. Mest til
patrioter i Nord-Frankrike.
- Den andre perioden ble det flere flygninger til Danmark og Norge - to
land som hadde mottatt små mengder med utstyr sammenlignet med Frankrike.
Fra januar til september -44 fløy 801ste og 492ndre
bombegruppe 2263 separate oppdrag og 1577 (69%) var vellykkede. Det ble
levert 662 "Joes" (agenter), 18.535 containere med diverse utstyr, 8050 "Nickels"
(bunker med 4.000 eks. propagandablad), 26 brevduer og 437 passasjerer.
Et Carpetbaggeroppdrag!
- etterretning og planlegging
Oppdraget begynner kl. 17:00 i
konferanserommet på operasjonens hovedkvarter, OSS i London. Via en ikke
avlyttbar telefon får S-2 (etterretningsoffiseren på Harrington) en liste
over godkjente mål følgende natt. I løpet av kvelden plotter S-2 disse
målene på et stort kart i skala 1:500 000. Kartet viser topografien, som
forhøyninger, elver og skoger. Området som flyene må unngå er også klart
indikert. Omkring kl.09:00 påfølgende morgen, gir stasjonens
meteorologioffiser råd om værsituasjonen i droppområdet. Han vurderer om
det er forsvarlig å sende inn fly. Så velger kommanderende
offiser, eller hans NK, nattens dropp der de tar i betraktning
etterspørsel etter materiell, status for mottatt dropp på stedet,
muligheten for å møte fiende etc. Listen med valgte steder blir så
telefonert tilbake til London av S-2.
- skvadronen får
oppdraget
Ca kl. 11:00 blir skvadronenes
ledere innkalt til møte rundt kartet. Der blir de enige om oppdraget for seg
og sitt mannskap. Alt blir fordelt så rettferdig som mulig. Uenighet
mellom skvadronkommandantene avgjøres ved myntkast.
- navigatørene
mottar målene
Ca kl.12:00 mottar mannskapenes
navigatører målene fra skvadronens navigatør. Han har fått målene fra S-2
etterretningsoffiseren. I mellomtiden har S-2 samlet data og forbereder
kart og spesialinstruksjon. Kl.15:00 leverer hvert mannskaps navigatør en
flyrute til sin skvadronsnavigatør. Han bringer alle flyrutene til
gruppenavigatøren. Rutene blir vurdert og om nødvendig forandret. En
timeplan for "take off" blir satt opp.
- S-2 informerer
mannskapene.
Ca kl.15:00begynner også S-2 offiserer møter med offiserer fra hvert
mannskap. Mannskapskartene blir undersøkt angående målet (lengdegrader,
breddegrader og særegne trekk ved terrenget). Det blir brukt store kart
1:500 000 eller 1:80 000 for å sikre nøyaktighet. Hvert mannskap blir "briefet"
hver for seg av en S-2 offiser. De har mulighet til å studere hovedkartet
og sammenligne det med sitt eget. Flyets kart blir kalt "målkart" og er i
skala 1-250 000.
- siste
gjennomgang
Kl.16:30 blir siste gjennomgang holdt for alle mannskapene i "briefingrommet"
som ligger på siden av gruppens operasjonsbygning. Meteorologioffiseren
går gjennom værkartet og gir en fullstendig forklaring av forholdene ved
hvert mål. Så gir etterretningsoffiseren den siste og
utfyllende informasjonen.
Så gir
visekommandanten fly- og droppinstruksjonene, og til slutt gir
gruppenavigatøren sin instruksjoner og gir så mennene "time check". Alle
klokkene synkroniseres
- forberedelse til "Take-off"
I ledige stunder i løpet av
dagen sjekker mannskapene sine fly. Hvert fly som skal ut på oppdrag blir
kontrollert i en halvtimes flytur.
Mannskapene får et måltid 21/2 time før avgang og en halv timer etter går
de til mannskapsrommene. Pilotene mottar og deler ut sukkertøy,
tyggegummi, penger og nødpakker. Radiotelegrafisten og navigatøren mottar
også sine hjelpemidler. Det er nå 40 minutter til avgang og mannskapene
blir kjørt ut til oppstillingsplassen for flyene.
- ombordlasting
Så snart alt er klart får
sambandsoffiseren på Harrington listen over målene slik at han kan
rekvirere nødvendig antall containere og pakker. Bakkemannskapene monterer
fallskjermer på beholderne som nå er klare for ombordlasting.
- avgang
Flyet er nå klar til avgang. Mannskapet varmer opp motorene og at av etter
timeplanen. De flyr deretter individuelt mot hvert sitt mål. Ved hver
avgang blir flyene sjekket ut og rapportert til luftforsvaret på Stanmore.
- debrifing
Når flyene har fullført oppdraget og returnert til basen, blir mannskapet
kjørt direkte til etteretningsbiblioteket som ligger bakerst på "Group
Operations" bygningen. S-2 gjennomfører debrifingen. Mannskapene er
tydelig stresset etter et hardt tokt og et farlig oppdrag som har vart i 5
- 8 timer. Det blir lagt vekt på at mannskapene skal fortelle om turen
"rett fra hjertet". S-2 offiseren behandler det skvetne mannskap med stor
takt og fleksibilitet.
-avslutning av
oppdraget
Etter debrifingen går mannskapene til messa hvor, de under oppsyn av
helsepersonell mottar sin "medisinrasjon" - 2 ounces whisky. Vedkommende
signerer en resept for sin rasjon som kun kan benyttes etter et tokt for å
berolige nervene. Så får mennene en god frokost som inkluderer mye egg. De
går så til sengs. Hvis noen har problemer med å sovne, kan han spørre den
helseoffiseren om å få et beroligende middel.
Forfatter ukjent.
|